torsdag 22. mai 2014

Rabarbrakompott


Her kommer det nok en rabarbraoppskrift, man får nemlig ikke for mange av disse. Det er mange som har rabarbra i hagen, men som ikke kommer på mer enn å lage f.eks rabarbrasuppe (som jo er fantastisk!). I forrige innlegg om rabarbrasyltetøy finner du linker til de fleste rabarbraoppskriftene på bloggen.

Rabarbrakompott er en tradisjonell dessert,  og et svært godt eksempel på skjemat. Kompotten består av en  perfekt kombinasjon av søtt og syrlig, og ikke minst er det en bekreftelse på at nå er endelig sommeren her!

Oppskrift på kompott finner du også som en del av Grunnlovsdessert, men her er den helt for seg selv, enkel og grei.

Rabarbrakompott

600 gr rabarba
1,5 - 2 dl sukker
2 ss maizena + 0,5 dl kaldt vann

Vask, rens og skrell rabarbraen. Del i biter og ha rabarbraen i en kjele sammen med vann. Kok opp, og la det hele småkoke til rabarbraen er mør. Smak til med sukker, og kok til sukkeret er løst opp. Trekk kjelen fra plata. Rør sammen maizena og vann i en liten bolle. Hell opp i rabarbrakompotten under omrøring. Trekk kjelen tilbake på plata, og la rabarbrakompotten småkoke noen  minutter. Avkjøl, og hell deretter desserten over i en skål. Sett den kjølig til desserten er kald og stivnet helt.

Serveres med melk, fløte eller vaniljesaus. Et kaneldryss er heller ikke feil.

Dette er også et glimrende eksempel på skjemat som kan serveres nesten alle!







søndag 18. mai 2014

Rabarbrasyltetøy med mint

Rabarbrasesongen er i full gang nå. Jeg bruker rabarbra hele sommeren, men det er jo ekstra stas nå på våren.                            Du har kanskje fått med deg at rabarbra spiser man før sankthans, etter blir den nemlig trevlete og enda surere. Tja, det er jo en sannhet med modifikasjoner. Har du ikke spist opp rababraen i hagen innen sankthans, så kutter du den bare ned. Rabarbraen som vokser opp igjen er like god som den du fikk før midten av juni. Poenget er at rabarbraen ikke bør bli for stor rett og slett. Så kos deg med rabarbra så lenge du har den, eller du blir skikkelig lei (eh, som om det er mulig).                                                                                           Det er mye man kan bruke rabarbra til, f.eks i flotte desserter eller skjemat om du vil. Som suppe, og syltetøy sammen med jordbær. Og ikke minst som tørstedrikke i varmen. Er du redd du har mer rabarbra enn du noen gang kommer til å spise?Ikke glem at syltetøy er svært populære gaver!                                                                                                                                  Rabarbra smaker veldig godt "naturell", men tar også til seg andre smaker veldig bra, særlig vanilje, mynte og kanel. Gjerne en blanding av disse også. Denne gangen har jeg laget syltetøy med mynteblader i, knallgodt!

Rabarbrasyltetøy med myntesmak

1 kg rabarbra
4-5 dl vann
1,5 - 2 dl syltesukker
10 mynteblader

Vask, skrell og del rabarbrastenger i biter. Ha rabarbra, vann, mynteblader og sukker i en kjele. Kok opp, og la syltetøyet koke til rabarbraen er mør, 5-10 minutter. Smak til med mer sukker om du ønsker det (jeg lager ofte syrligere syltetøy enn hva gjennomsnittet gjør). Når syltetøyet er ferdig, hell over i varme reine glass*. 

*Sterilisering av glass. Finn fram tomme glass til å ha syltetøyet i, legg disse i en kjele med kaldt vann og kok opp - la glassa og lokkene koke i noen minutter. 




mandag 12. mai 2014

Grunnlovsdessert

Snart har Norge bursdag, og det skal jo selvsagt feires. I år feirer vi 200 års jubileum for grunnloven vår, og hva passer ikke da bedre enn en tradisjonell Grunnlovsdessert? Dette er en trelags dessert, bestående av rabrabrakompott, eggekrem og pisket krem. Originalt skal den pyntes med mandler, men jeg har bytta ut mandlene ut med karamelliserte solsikkekjerner.

I rabarbrakompotten er det også svisker. Synes du det høres skummelt ut? Det er viktig å huske at svisker er ikke en merkelig oppfinnelse beregna på besteforeldre, men faktisk tørka plommer.Og plommer, det liker jo alle! Tørka plommer er svært søte, og balanserer derfor den syrlige rabarbraen fint.
Denne desserten er søt, god og mektig - så om du tar vekk sviskene vil ikke desserten forandres til det ugjenkjennelige.  Du kan bare ikke kalle den for en ekte Grunnlovsdessert.




Rabarbrakompott

0,5 kg rabarbra
150 gr steinfrie svisker
3 dl vann
1,5 dl sukker
2 ss maizena + 0,5 dl vann

Vask, rens, skrell rabarbra og del i små biter. Ha vann, sukker og rabarbra i en kjele, og kok opp. Del svisker i to og ha i kjelen sammen med rabarbraen. Kok til sviskene og rabarbraen er mør. Bland maizena sammen med kaldt vann. Trekk kjelen av plata og hell maizenablandingen i under omrøring. Kok opp grøten og la den småkoke i et par minutter. La grøten avkjøle seg, og ha den deretter over i en serveringsbolle.

Eggekrem

4 dl melk
0,5 dl sukker
35 gr maizena
0,5 vaniljestang
4 eggeplommer

Del vaniljestanga på langs og skrap ut frøa. Ha frø, vaniljestang, sukker og maizena i en kjele. Ha i egg og melk, og kok opp under omrøring.
Når eggekremen er ferdig, skal den avkjøles med en gang. Hell den over på en tallerken, dekk med plastfolie, og sett inn i kjøleskapet.
Når eggekremen er kald smøres den ut over rabarbrakompotten.

Krem

3 dl kremfløte
1-2 ss sukker

Hell kremfløte og sukker i en bolle, og pisk i vei. Eller bruk en maskin. Kremen skal ikke være stivpisket, men litt "slapp".
Smør kremen over eggekremen, men la gjerne eggekremen "skinne" igjennom.

Karamelliserte solsikkekjerner

140 gr solsikkekjerner
2 ss demerasukker/brunt sukker
1 klype maldonsalt

 Rist solsikkekjernene i en varm tørr stekepanne til de har fått farge. Ha i sukker, og bland godt til alt sukkeret har smelta. Avkjøl. Dette er en stor porsjon, så det du ikke bruker i desserten, kan spares til bruk i f.eks frokostblanding.
Strø de avkjølte solsikkefrøa over kremen.

Voilà, og du har en herlig Grunnlovsdessert!

Denne desserten kan godt lages dagen før servering.

Er du veganer eller har problemer med melkeprodukter? Her er alternativ til eggekrem eller vaniljekrem. Vanlig pisket krem kan du få ved å bruke vispbar soya eller havremelk.



torsdag 8. mai 2014

Sushi på vegetarvis

Jeg har alltid tenkt at det må være rimelig enkelt å lage veggis-sushi hjemme. Det var det! Særdeles enkelt ettersom jeg juksa litt, og kjøpte en startpakke med et såkalt "sushikit" i. Den inneholdt tempurapulver, bambusmatte, noriaark, ris, riseddik, soyasaus, ingefær og wasabi. Det er selvsagt ikke nødvendig å kjøpe en slik pakke, det meste kan du få kjøpt i "løsvekt," eller laget selv.

Hva er så egentlig sushi?Dette er hva Wikipedia sier om saken; "Sushi (jap; marinert ris) er Japans nasjonalrett og består av ris blandet med eddik, sammen med diverste toppinger. Det er en vanlig misoppfattelse at all sushi inneholder eller består av rå fisk. Rå fisk er en viktig ingrediens, men brukes ikke i all sushi. Sushi kan også for eksempell frityrstekes (tempura)".

Det jeg laget var såkalt maki, og tempura. For å lage maki brukte jeg kokt ris  med riseddik i, delte opp grønnsaker og rullet dette sammen i noriark. Videre laget  jeg tempurarøre fra pakke. Dette kan selvsagt også gjøres fra bunnen av hjemme. I tempurarøra dyppet jeg tynne strimler av quorn fileer, som deretter ble frityrkokt. Disse quornbitene hadde jeg skåret litt tykke, så de måtte deles mer da de var ferdige.
Kikk på bildene og la deg inspirere til deilig sushi, som altså overhodet ikke må bestå av rå fisk!

Denne makien består av avokado og agurk. Litt store biter.

Maki med ris, agurk, avokado og tempura.

Det var litt vrient å rulle alt sammen fint, så her er en variant der det ble lagt ris og fyll på hver sin halvdel. Nederst på makien kan dere se noe som er skikkelig godt - squashblomst med tempura. 

Fristende, eller hva?
Squashblomstene forsvant fort!
Veldig gode i maki. Ville nok også fungert ypperlig i en vegetar versjon av "fish and chips"!. 








onsdag 7. mai 2014

Enda en konkurranse



Nok en gang har jeg prøvd meg i en konkurranse, denne gangen har jeg prøvd meg på 3 bidrag til oppskrift på noe "noe godt til kaffen" som avholdes av Matbloggsentralen i samarbeid med Moccamaster. 
Stem gjerne på mine bidrag som er nr. 62 (herlig mektig sjokolade dessert), nr 88 (Barbieis) og nr 89 (saftig marmorkake). 

Du stemmer ved å trykke på hjertet i høyre hjørnet på bildet til oppskrifta du liker best:) Fristen går ut 8. mai kl. 24.00
http://www.matbloggsentralen.no/utfordring-cup-one-sote-saker-til-kaffen/


mandag 5. mai 2014

Søtpotet gryte med ris og salat

Det har vært mye kake, frokost og dessertoppskrifter i det siste. Jeg har faktisk spist middag hver dag, men vært litt sløv med å skrive opp ingrediensene dessverre. Her er i allefall endelig en middagsoppskrift på en deilig gryterett med søtpotet, og mye annet godt. Sausen er smakt til med snøfrisk og portvin, som gir en slags "viltsmak", ordentlig godt!
Som dere vil se har jeg ikke skrevet skikkelig mål på krydder. Jeg pleier som oftest å "slumpe" ganske mye der. Begynn med f.eks 1 ts, og ta det derfra. Det viktigste er å smake til underveis slik at du får den smaken som er perfekt for dine smaksløker.

Søtpotet gryte

1 gul løk
2 fedd hvitløk
1 rød chili
1 stor søtpotet, i biter
2 røde paprika
0,5 stor squash
1 pakke quorn strimlor + krydder
(0,5 ts røkt paprika, 2 ss soyasaus med sopp, tørka persille, paprikapulver, pepper, chilipulver)
1 pakke snøfrisk med timian og rødløk
4 dl matfløte
1 dæsj portvin
Salt, pepper, paprika pulver, timian, persille, sukkerkulør


Tin pakka med strimlor. Bland krydder sammen med litt rapsolje og ha vend inn strimlene. Har du bare vanlig soyasaus så bruk den. La blandinga stå til du skal ha dem i gryta.
Hakk løk, hvitløk og chili. Varm opp olje i en gryte og tilsett løken. Etter at løken har stekt et par minutter, ha i hvitløk og chili. Vask skrell og del resten av grønnsakene. Ha søtpotetbitene i gryta, og stek i ca 5 minutter. Ha i resten av grønnsakene, stek et par minutter og ha deretter i strimlorna, stek videre noen minutter til. Ha i krydder, snøfrisk, fløte og vin. La det hele koke til søtpotetene har blitt møre. Husk å smak til med eventuelt mer krydder underveis.


Tilbehør

Kokt ris
Tomater
Raspa blomkål
Salat




torsdag 1. mai 2014

Herlig mektig sjokoladedessert!



Sjokolade er en soleklar vinner i den store godterikonkurransen. I tillegg til den gode smaken, kan den også redde en dårlig dag!

I denne desserten har jeg kombinert sjokolade med silketofu* av alle ting. Høres dette noe småskummelt ut? Frykt ikke! Tofuen har ingen egen smak, men gir en flott konsistens til desserten. Ettersom tofu ikke inneholder melk, mel og nøtter er den svært anvendelig til desserter som skal passe for alle.  Uten at det går utover smak eller konsistens! Det viktigste av alt er selvsagt smaken, og den er det ikke noe i veien med.

Sjokoladedessert

240 gr kokesjokolade*
300 gr silketofu
0,5 dl skummet melk
2 ts kakaopulver
3 ss brunt sukker
1 ts vaniljeekstrakt/vaniljesukker
1ss espresso/vanlig kaffe/pulverkaffe

Smelt to tredjedeler av sjokoladen, hakk resten i biter.Ha resten av ingrediensene, utenom sjokoladen, i en food processor. Miks alt sammen til du har en glatt og fin masse.  Ha i den smelta sjokoladen og sjokoladebitene, bland godt. Smak til med eventuelt mer kakao, kaffe og sukker.
La desserten stå i kjøleskapet et par timer før servering. Da får smakene satt seg bedre, og konsistensen blir fastere.

Jeg anbefaler å servere desserten sammen med bær, for å få balansert den mektige sjokoladesmaken.

Bruk gjerne en isskje til å lage kuler for å få en mer elegant utseende på desserten.

*Sjekk at sjokoladen passer for melkeallergikere/veganere
*Tofu får du kjøpt på helsekostbutikker, "innvandrerbutikker" og av og til på helt vanlige matbutikker.
*For de av dere som ikke har et nært og godt forhold til tofu, så er altså tofu et tradisjonelt soyaprodukt med opphav i Asia, nærmere bestemt Kina. Det lages av soyamelk tilsatt et koagulerende middel som for eksempel syre (sitronsaft eller eddik). Massen som da samler seg siles, presses, kjøles og tilberedes/konserveres etter smak.
Tofu er rikt på proteiner, har et svært lavt fettnivå og den kan også brukes av melkeallergikere.
De to mest vanlige typene tofu er fast og silke. Den faste tofuen har som navnet tilsier, en fast struktur. Den er egnet til å bli skåret i terninger eller skiver og stekt, bakt eller frityrstekt. Silketofu derimot har en bløtere konsistens enn fast tofu. Den er egnet til bruk i sauser, kremer, desserter og suppe. Tofu smaker ingenting, og er derfor helt ypperlig til marinering (kilde Wikipedia).