Rabarbrakompott

Her kommer det nok en rabarbraoppskrift, man får nemlig ikke for mange av disse. Det er mange som har rabarbra i hagen, men som ikke kommer på mer enn å lage f.eks rabarbrasuppe (som jo er fantastisk!). I forrige innlegg om rabarbrasyltetøy finner du linker til de fleste rabarbraoppskriftene på bloggen.

Rabarbrakompott er en tradisjonell dessert,  og et svært godt eksempel på skjemat. Kompotten består av en  perfekt kombinasjon av søtt og syrlig, og ikke minst er det en bekreftelse på at nå er endelig sommeren her!

Oppskrift på kompott finner du også som en del av Grunnlovsdessert, men her er den helt for seg selv, enkel og grei.

Rabarbrakompott

600 gr rabarba
1,5 - 2 dl sukker
2 ss maizena + 0,5 dl kaldt vann

Vask, rens og skrell rabarbraen. Del i biter og ha rabarbraen i en kjele sammen med vann. Kok opp, og la det hele småkoke til rabarbraen er mør. Smak til med sukker, og kok til sukkeret er løst opp. Trekk kjelen fra plata. Rør sammen maizena og vann i en liten bolle. Hell opp i rabarbrakompotten under omrøring. Trekk kjelen tilbake på plata, og la rabarbrakompotten småkoke noen  minutter. Avkjøl, og hell deretter desserten over i en skål. Sett den kjølig til desserten er kald og stivnet helt.

Serveres med melk, fløte eller vaniljesaus. Et kaneldryss er heller ikke feil.

Dette er også et glimrende eksempel på skjemat som kan serveres nesten alle!

Grunnlovsdessert

Snart har Norge bursdag, og det skal jo selvsagt feires. I år feirer vi 200 års jubileum for grunnloven vår, og hva passer ikke da bedre enn en tradisjonell Grunnlovsdessert? Dette er en trelags dessert, bestående av rabrabrakompott, eggekrem og pisket krem. Originalt skal den pyntes med mandler, men jeg har bytta ut mandlene ut med karamelliserte solsikkekjerner.

I rabarbrakompotten er det også svisker. Synes du det høres skummelt ut? Det er viktig å huske at svisker er ikke en merkelig oppfinnelse beregna på besteforeldre, men faktisk tørka plommer.Og plommer, det liker jo alle! Tørka plommer er svært søte, og balanserer derfor den syrlige rabarbraen fint.
Denne desserten er søt, god og mektig - så om du tar vekk sviskene vil ikke desserten forandres til det ugjenkjennelige.  Du kan bare ikke kalle den for en ekte Grunnlovsdessert.

Rabarbrakompott

0,5 kg rabarbra
150 gr steinfrie svisker
3 dl vann
1,5 dl sukker
2 ss maizena + 0,5 dl vann

Vask, rens, skrell rabarbra og del i små biter. Ha vann, sukker og rabarbra i en kjele, og kok opp. Del svisker i to og ha i kjelen sammen med rabarbraen. Kok til sviskene og rabarbraen er mør. Bland maizena sammen med kaldt vann. Trekk kjelen av plata og hell maizenablandingen i under omrøring. Kok opp grøten og la den småkoke i et par minutter. La grøten avkjøle seg, og ha den deretter over i en serveringsbolle.

Eggekrem

4 dl melk
0,5 dl sukker
35 gr maizena
0,5 vaniljestang
4 eggeplommer

Del vaniljestanga på langs og skrap ut frøa. Ha frø, vaniljestang, sukker og maizena i en kjele. Ha i egg og melk, og kok opp under omrøring.
Når eggekremen er ferdig, skal den avkjøles med en gang. Hell den over på en tallerken, dekk med plastfolie, og sett inn i kjøleskapet.
Når eggekremen er kald smøres den ut over rabarbrakompotten.

Krem

3 dl kremfløte
1-2 ss sukker

Hell kremfløte og sukker i en bolle, og pisk i vei. Eller bruk en maskin. Kremen skal ikke være stivpisket, men litt "slapp".
Smør kremen over eggekremen, men la gjerne eggekremen "skinne" igjennom.

Karamelliserte solsikkekjerner

140 gr solsikkekjerner
2 ss demerasukker/brunt sukker
1 klype maldonsalt

 Rist solsikkekjernene i en varm tørr stekepanne til de har fått farge. Ha i sukker, og bland godt til alt sukkeret har smelta. Avkjøl. Dette er en stor porsjon, så det du ikke bruker i desserten, kan spares til bruk i f.eks frokostblanding.
Strø de avkjølte solsikkefrøa over kremen.

Voilà, og du har en herlig Grunnlovsdessert!

Denne desserten kan godt lages dagen før servering.

Er du veganer eller har problemer med melkeprodukter? Her er alternativ til eggekrem eller vaniljekrem. Vanlig pisket krem kan du få ved å bruke vispbar soya eller havremelk.

Herlig mektig sjokoladedessert!

Sjokolade er en soleklar vinner i den store godterikonkurransen. I tillegg til den gode smaken, kan den også redde en dårlig dag!

I denne desserten har jeg kombinert sjokolade med silketofu* av alle ting. Høres dette noe småskummelt ut? Frykt ikke! Tofuen har ingen egen smak, men gir en flott konsistens til desserten. Ettersom tofu ikke inneholder melk, mel og nøtter er den svært anvendelig til desserter som skal passe for alle.  Uten at det går utover smak eller konsistens! Det viktigste av alt er selvsagt smaken, og den er det ikke noe i veien med.

Sjokoladedessert

240 gr kokesjokolade*
300 gr silketofu
0,5 dl skummet melk
2 ts kakaopulver
3 ss brunt sukker
1 ts vaniljeekstrakt/vaniljesukker
1ss espresso/vanlig kaffe/pulverkaffe

Smelt to tredjedeler av sjokoladen, hakk resten i biter.Ha resten av ingrediensene, utenom sjokoladen, i en food processor. Miks alt sammen til du har en glatt og fin masse.  Ha i den smelta sjokoladen og sjokoladebitene, bland godt. Smak til med eventuelt mer kakao, kaffe og sukker.
La desserten stå i kjøleskapet et par timer før servering. Da får smakene satt seg bedre, og konsistensen blir fastere.

Jeg anbefaler å servere desserten sammen med bær, for å få balansert den mektige sjokoladesmaken.

Bruk gjerne en isskje til å lage kuler for å få en mer elegant utseende på desserten.

*Sjekk at sjokoladen passer for melkeallergikere/veganere
*Tofu får du kjøpt på helsekostbutikker, "innvandrerbutikker" og av og til på helt vanlige matbutikker.
*For de av dere som ikke har et nært og godt forhold til tofu, så er altså tofu et tradisjonelt soyaprodukt med opphav i Asia, nærmere bestemt Kina. Det lages av soyamelk tilsatt et koagulerende middel som for eksempel syre (sitronsaft eller eddik). Massen som da samler seg siles, presses, kjøles og tilberedes/konserveres etter smak.
Tofu er rikt på proteiner, har et svært lavt fettnivå og den kan også brukes av melkeallergikere.
De to mest vanlige typene tofu er fast og silke. Den faste tofuen har som navnet tilsier, en fast struktur. Den er egnet til å bli skåret i terninger eller skiver og stekt, bakt eller frityrstekt. Silketofu derimot har en bløtere konsistens enn fast tofu. Den er egnet til bruk i sauser, kremer, desserter og suppe. Tofu smaker ingenting, og er derfor helt ypperlig til marinering (kilde Wikipedia).

Granola; frokostblanding eller dessertmateriale med yoghurt

Granola er jo et kjent og kjært amerikansk ord, som på norsk greit kan oversettes med frokostblanding eller müsli. Jeg er svært glad i dette, det gir en flott start på dagen. Men, for at den skal godkjennes som verdens beste, må granolaen være sprø. Det skal knase når man tygger.

Denne blandinga her er den beste jeg har laget så langt, og den er fantastisk! Verdens beste granola om jeg får si det selv. Sånn i all beskjedenhet. 

Granolaen er søt, knaser og er full av godsaker. I tillegg er den fri for gluten og nøtter. Kan det bli bedre? Nei! I tillegg er granola helt supert å gi (og ikke minst motta) i gave!

Granola

2,5 dl havregryn

1 dl havrekli

2 dl gresskarkjerner

3 ss linfrø

3 ss solsikkekjerner

2-5 ts kanel

1 ts kardemomme

1 dl akasiehonning

1 ss rapsolje

Begynn med å riste gresskarkjerner i en tørr stekepanne. Når gresskarkjernene hopper rundt, legg de over i en bolle. Rist deretter havregryn og havrekli i den tørre stekepanna. Rør godt underveis, det er viktig kjernene og gryna ikke svir seg. Når havregryna begynner å få farge, og ikke minst dufter godt, bland inn gresskarkjernene, solsikkekjernene, linfrø, og krydder. Ha i olje og honning, og bland godt sammen. Smak til med mer honning eller krydder. 

Legg blandinga over på et bakepapirkledt stekebrett. Smør godt utover. Stekes på 150 grader i omlag 45 minutter. Rør om flere ganger underveis, det er viktig at alt får farge - men ikke blir brent! 

Når granolaen er ferdig, ta den ut og la blandinga ligge på brettet til det er kaldt. Ha den så over i et lufttett glass med lokk.  

Dersom du er veganer, kan honningen byttes ut med agavesirup. Vær litt forsiktig med mengden, ettersom agave er litt søtere enn honning. 

Synes du det ser ut som fryktelig mye jobb og riste kjerner og gryn før blandinga stekes i ovnen? Da bare hopper du over dette steget. Bland heller alle ingrediensene i en bolle, smør det utover et bakepapirkledt stekebrett, og sett inn i ovnen. Du vil miste den ekstra gode smaken som blir framhevet når man rister kjerner og gryn, men resultatet vil likevel bli bra. 

Digg dessert med granola

Dette er en ganske søt granolablanding, og den vil derfor passe perfekt sammen med syrlige yoghurt naturell. For å toppe det hele tilsetter du selvsagt noen gode bær. Litt vaniljepulver kan også tilsettes yoghurten. En ekte dessertelsker veit at man ikke bør stoppe i tide. 

Granoladessert

Jordbær

Yoghurt naturell

Granola

Finn et glass eller skål du ønsker å serverer desserten i. Ha i bær, yoghurt og granola lagvis til glasset er fullt. Nyt med andakt!

Peanøttkake

Som alle andre matinteresserte har jeg en stor samling med kokebøker. I tillegg liker jeg å surfe på verdensveven, og la meg inspirere av andre matbloggere og blader. Mange oppskrifter er lett gjenkjennelige, du veit hva du får når du lager det. Andre oppskrifter gir mer spenning i hva sluttresultatet egentlig vil bli. Peanøttkaka du skal få oppskrifta på fant jeg hos den glimrende Veganmisjonen, der heter den Runekake. Klikk på link for å se originaloppskrift, min avviker noe fra den!
Dette var en type kake jeg aldri hadde prøvd før, så jeg satt optimistisk i gang. Det er en tre lags kake med masse gode ingredienser og smaker. I tillegg er den nøtte- og glutenfri. Dette kunne jo bare bli bra.
 Likevel, jeg må si jeg synes den var rar! Sliter med å beskrive den bedre. Kaka smaker bra, og vi spiste opp hele. Det er kanskje konsistensen, og at peanøttsmøret ble litt for dominerende for min smak.

Grunnen til at jeg forandra navn på kaka var at jeg brukte peanøttsmør istedenfor kokossmør, og som de fleste veit så har peanøtter en dominerende smak.

Peanøttkake

Bunn
2 dl gresskarkjerner
2 dl solsikkefrø
3 ss kokosolje
2 ts maldonsalt

Bruk en tørr stekepanne til å riste frøa i. Frøa er ferdig når gresskarkjernene begynner å hoppe rundt i panna. Rist på panna, eller bruk en sleiv og rør ofte slik at frøa ikke blir svidd.
Mos frøa i en kjøkkenmaskin, og tilsett kokosolje og salt. Dekk en avlang kakeform med plastfolie og ha opp i røra. Avkjøl i fryser til den er stiv.

Fyll
10 dadler
1 dl peanøttsmør
0,5 dl vann
1 ts vaniljepulver
1 ts vaniljeekstrakt
1 ts maldonsalt
2 ss Valhrona kakaopulver

Hvor mange dadler du trenger kommer an på størrelsen. Ta ut steinene og mål opp til du får 3-4 dl. Dekk med vann, og la dadlene ligge i bløt i en time. Dette trenger du neppe dersom du har myke dadler.
Sil av vannet, og ha dadler, peanøttsmør og vann i en kjøkkenmaskin. Kjør til du får en jevn og fin masse. Smak til med salt og vaniljeekstrakt.
Del deigen i to, og bland inn kakaopulver i den ene halvparten. Ta kakeforma ut av fryseren, og bre over fyllet uten kakao. Sett forma tilbake i fryseren, og la den stå der til fyllet har stivna. Tar ca 20 minutter. Ta ut forma igjen, og spre over sjokoladefyllet. Legg forma tilbake i fryseren, og la den stå en times tid. Enjoy!
Kaka oppbevares i en boks i kjøleskapet. Den kan også fryses.

Knekkebrød

Deilige tynne sprø knekkebrød! Smaker knall både med og uten pålegg, jeg spiser de ofte som snacks. Denne deigen holder til en stekeplate.

Knekkebrød

25 gr linfrø
25 gr sesamfrø
150 gr havregryn
100 gr gresskarkjerner
1 ts salt
0,5 ss fiberhusk*
3 dl vann



Bland de tørre ingrediensene og ha i vann. La røra svelle ca 5 minutter. Finn fram et stekebrett og legg på et bakepapir. Hell ca 0,5 ts olje over bakepapiret og smør olja godt utover. Dette forhindrer at knekkebrøda setter seg fast i bakepapiret.
Smør røra utover bakepapiret. Er røra vanskelig å spre utover, ha i litt mer vann. Rut opp knekkebrøda med en kniv/pizzahjul. Stekes midt i ovnen på 200 grader varmluft i 30 - 40 minutter.
Ta ut stekebrettet, og skru ned varmen til 100 grader vanlig ovn. Skjær så på nytt opp knekkebrøda i ruter, brekk de deretter opp, og legg dem opp ned på bakepapiret. Ha stekebrettet med knekkebrøda på inn i ovnen igjen, og la dem tørke i 1 time. De kan godt tørke to timer også, se an hvor god tid du har. Jo lengre de er i ovnen, jo sprøere og litt hardere blir de.
Det gjør ikke noe om ikke ovnen har avkjølt seg helt ned til 100 grader når du setter knekkebrøda tilbake i ovnen til tørk. Avkjøles på rist. Oppbevar knekkebrøda i et lufttett glass.

Ettersom knekkebrøda stekes på varmluftsovn kan du godt steke flere brett samtidig.

*Fiberhusk er et bindemiddel som består av knust Psyllium frøskall. Dette brukes i vanligvis i glutenfri bakst. Fiberhusk finner du i en gul pakke i de fleste matbutikker, enten i hylla for spesialvarer eller sammen med melproduktene. Dersom du dobler knekkebrøddeigen, trenger du ikke doble mengden fiberhusk.

Granolabar

Det er januar og aviser og ukeblader er fulle av gode råd for hvordan du skal "bli kvitt juleflesket, og slik trener du mest effektivt vekk fett og dårlig samvittighet". Det er vel ganske mange som har gode forsetter om å spise sunnere, bli et bedre menneske og kanskje bidra til fred på jord. Selv satser jeg på å fikse fred på jord (begynner med midtøstenkonflikten og jobber meg videre derfra), hvor vanskelig kan det være liksom?
Eller jeg kan satse på noe jeg faktisk kan, slik som mat....

Den første oppskrifta i det nye året MÅ jo være noe som er supersunt. Da er granolabar helt perfekt. Stappfull av frø og andre godsaker er det jo et perfekt eksempel på sunnhet! Dog, er det ikke slik at frø = slankemat = tørt og smakløst? Vel, det er jo en grunn til at mange tror dette, men dette stemmer ikke for min knallgode granolaoppskrift. Helt sant!

Det finnes tusenvis av oppskrifter på internettet på granola, men de fleste inneholder ganske store mengder sukker og fett. I denne oppskrifta kommer søtsmaken fra honning, rosiner, plomme, eplesaft og syltetøy. Hverken safta eller syltetøyet har tilsatt sukker. Syltetøyet erstatter også smøret som er vanlig i granola.
På grunn av nøtteallergi bruker jeg kun frø, kjerner og kli. Disse kan selvsagt byttes ut med favorittnøttene dine om du skulle ønske det.

Hva skal man så med granola? Den beste grunnen er jo selvsagt at det smaker godt, kjempegodt! Granolabarene er perfekte som turmat, i matpakka eller som en sunn snack når du fyser på noe digg.

Granolabar

5 gode ss eplesyltetøy uten tilsatt sukker
1 dl eplesaft
2 ss rapsolje
0,5 - 1 dl akasiehonning
2 ts vaniljeekstrakt
0,5 dl linfrø
0,5 dl knuste linfrø
2 dl havregryn
1 dl havrekli
1 dl solsikkekjerner
1,5 dl gresskarkjerner
1 dl sesamfrø
3 ss kokos
3 ss tørka plomme
2 ss rosiner
2 ts kanel

Bland syltetøy, saft, olje, honning og vaniljeekstrakt i en bolle. Bland alt det tørre sammen i en annen bolle. Hell det våte over det tørre, og bland godt. Smak til med eventuelt mer kanel og vanilje. Kle en liten stekeform på 20x30 cm med bakepapir. Hell granolarøra opp i forma og stryk den godt ut i kantene.
Stekes på 180 grader i omlag 40 minutter. La granolaen avkjøle seg i forma et kvarters tid, legg den deretter over på en rist. Når granolaen er avkjølt deles den opp i passende biter.