Ripsgelé!

Klassikeren av alle klassiske syltetøy er ripsgelé. Et småsurt bær som forvandles til et søtt, mykt syltetøy med en lekker farge. En nystekt croissant med ripsgelé gjør at man husker hvorfor livet egentlig er en fest!

Jeg liker å gjøre ting så enkelt som mulig, og dampkoker bæra i en saftkjele. Alternativt kan du koke rips sammen med vann i en kjele (i ca 30 minutter). Sil så safta fra bæra gjennom et klede (eller kjøp et fiffig stativ m/klede på). Jeg pleier da å beregne 3 dl vann pr kilo rips. Sukker pr liter saft er det samme uansett måte du safter på, ca. 700 - 800 gr sukker pr liter saft. Her må du som alltid smake deg til. 
Det som er viktig er å bruke rips som ikke er for modne, altså plukk tidlig i sesongen. Da inneholder ripsen mest pektin, som er stoffet som gjør at du får geléen til å stivne. 

Ripsgelé

2,8 kg rips
500 gr syltesukker
200 gr hvitt sukker

Dampkok rips i en saftkjele. Fremgangsmåten er den samme som du bruker når du lager ripssaft. Med et unntak, du skal ikke bruke sukker under dampinga.  Hell den ferdige safta over i en kjele, og ha i sukker. Rør til sukkeret er helt oppløst. Smak til med eventuelt mer sukker. Jeg begynner alltid med minimum av det jeg tror trengs. Safta kokes deretter i 10-15 minutter uten omrøring. Test så med en skje om geleen er ferdig. La litt gele renne på baksida av en spiseskje, når "dråpen" bak på skjea stivner er gelén ferdig.Du kan gjøre det samme på en kald tallerken (er nesten lettere). Ha den varme geléen over på varme reine glass.

Stikkelsbærsyltetøy

Så du en tjukkas i bikini istad som hoppet ukoordinert rundt på plenen, vifta med hendene og forsøksvis plukket bær?Det var meg som i et tappert forsøk prøvde å bedrive matauk, uten å bli stukket av veps. Ord som elegant og grasiøs er vel ikke helt de rette beskrivelsene av det som skjedde! Inne i meg bor det nemlig en person på 92 år som husker de harde 30-åra, og ikke minst krigen. Dette betyr at når bærsesongen er i gang så bare MÅ jeg plukke bær, safte og sylte.Veps eller ikke veps. Heldigvis er resultatet vel verdt prøvelsene.

Stikkelsbærsyltetøy

8 dl (500 gr.) stikkelsbær 

0,5 dl vann

1,5 dl syltesukker

Rens bæra, ha vann og bær i en kjele, og kok til stikkelsbæra er møre. Smak til med sukker, og la syltetøyet fortsette å koke til sukkeret er helt oppløst.

Ettersom jeg bruker lite sukker i syltetøyet er det ikke særlig holdbart. Anbefaler derfor å fryse ned det som ikke skal spises  på denne sida av jul.

Syltetøyet smaker fortreffelig på nystekte vafler

Rabarbrasirup med lime

Hele sommeren gjennom plukkes det rabarbra i hagen. Ikke noe går til spille (eh, nesten da...).
Denne gangen ble det rabarbrasirup, som er en mer konsentrert utgave av rabarbrasaft. I tillegg har jeg hatt i lime for å få en enda friskere smak, for rabarbrasirup er som navnet tilsier, ganske så søtt.

Den skal tynnes ut med farris før servering. I konsentrert form er det godt i kaker og over is. Den kan godt brukes i drinker også. Sirupen er supergod som aperitif.

Rabarbrasirup med lime

1 kg rabarbra
350 gr sukker
1 lime
5 dl vann

Vask rabarbraen og skjær vekk eventuelle skader og stygge flekker. Del den så i biter. Legg rabarbraen i en kjele, hell over vann, sukker og saft fra limen. La det hele koke til rabarbraen er mør. Du må gjerne la den koke lenger, det pleier jeg.  I mens kan du sterilisere flasker (ha flaske sammen med kaldt vann i en kjele. Kok opp, og la det hele småkoke noen minutter).
Sil rabarbraen gjennom en melsikt, eller et kjøkkenhåndkle. Hell deretter safta over på reine og varme flasker.

Rabarbramassen som blir igjen kan du bruke i kaker, smoothies etc.

Rabarbrakompott

Her kommer det nok en rabarbraoppskrift, man får nemlig ikke for mange av disse. Det er mange som har rabarbra i hagen, men som ikke kommer på mer enn å lage f.eks rabarbrasuppe (som jo er fantastisk!). I forrige innlegg om rabarbrasyltetøy finner du linker til de fleste rabarbraoppskriftene på bloggen.

Rabarbrakompott er en tradisjonell dessert,  og et svært godt eksempel på skjemat. Kompotten består av en  perfekt kombinasjon av søtt og syrlig, og ikke minst er det en bekreftelse på at nå er endelig sommeren her!

Oppskrift på kompott finner du også som en del av Grunnlovsdessert, men her er den helt for seg selv, enkel og grei.

Rabarbrakompott

600 gr rabarba
1,5 - 2 dl sukker
2 ss maizena + 0,5 dl kaldt vann

Vask, rens og skrell rabarbraen. Del i biter og ha rabarbraen i en kjele sammen med vann. Kok opp, og la det hele småkoke til rabarbraen er mør. Smak til med sukker, og kok til sukkeret er løst opp. Trekk kjelen fra plata. Rør sammen maizena og vann i en liten bolle. Hell opp i rabarbrakompotten under omrøring. Trekk kjelen tilbake på plata, og la rabarbrakompotten småkoke noen  minutter. Avkjøl, og hell deretter desserten over i en skål. Sett den kjølig til desserten er kald og stivnet helt.

Serveres med melk, fløte eller vaniljesaus. Et kaneldryss er heller ikke feil.

Dette er også et glimrende eksempel på skjemat som kan serveres nesten alle!

Pannekaker

Hva skal man lage til middag som både er enkelt og som alle liker? Jo, en stor stabel med pannekaker!!

Grove pannekaker

70 gr havregryn
50 gr sammalt hvete finmalt
250 gr hvetemel
1 ts salt
2 dl skummet melk
6 dl skummet kulturmelk
2 ss rapsolje
2 egg

Olje eller smør til steking

Bland det tørre, ha i melk og pisk til du får en glatt og fin røre. Ha i lettpiska egg og olje tilslutt. La røra stå og svelle i en halv time før du begynner å steke. Stek pannekakene i smør eller olje i en stekepanne på middels til sterk varme.

Fyll pannekakene med dine favoritter. Mine ser du på de neste bildene. Synes du det blir for lite grønt til middagen? Ha i litt raspa gulrot, avokado, tomater og salat. Eller grønnsaksrester fra tidligere middag.

Stek pannekakene

Legg pannekakene i en stor stabel på en tallerken. Dekk til med folie eller et håndkle slik at de beholder varmen

Strø på sukker og kanel

Eller gjør det hele til en fest og ta på rørt jordbærsyltetøy og la det snø melis over tallerkenen

Karamellpudding med krem

Karamellpudding er ett godt eksempel på skjemat. Den ultimate dessert som bare må serveres som avslutning på middagen ved høytidelige anledninger! Perfekt på julaften, nyttårsaften og andre dager man fortjener noe digg!

Som alt annet kan jo også denne desserten kjøpes ferdig, men du får mye igjen for å lage den selv. Det er slett ikke vanskelig, og resultatet blir garantert bra! Et annet godt argument, karamellpudding kan med fordel lages en dag eller to før servering, noe som skaper mindre stress på den store dagen.

Karamellpudding

300 gr sukker

9 dl melk
6 dl kremfløte
150 gr sukker
1 vaniljestang (1,5 ts vaniljesukker)

12 egg

Brun sukkeret i en stekepanne til alt har smelta. Hell sukkeret over i to kakeformer på 27x10 cm. Vend litt på formene slik at sukkeret fordeler seg på kantene også. Vær forsiktig når du gjør dette, formene og sukkeret er varmt! Sukkeret i formene må stivne før du har opp i resten av ingrediensene.
Del vaniljestanga i to, og skrap ut frøa. Ha vaniljestanga, frø, melk, fløte og sukker i en kjele og kok opp forsiktig under stadig omrøring. La blandinga avkjøle seg. Pisk sammen egg, og hell melkeblandinga over egga og rør det hele sammen. Finn fram en melsikt, og hell egg og melkeblandinga gjennom sila. Fordel den avsilte væsken over i de to kakeformene.

Puddingene stekes i vannbad på 110 grader i omlag 3 timer. Bruker du en form som er tykkere enn de jeg brukte, må du beregne litt lengre steketid.
Avkjøl karamellpuddingene, og sett de i kjøleskap når de har nådd romtemperatur.
Når karamellpuddingene er helt ferdige hvelves de over på et fat med kanter.

Server karamellpudding med pisket krem!

Bruk en kniv til å løsne karamellpuddingen fra forma

Ha fatet over forma. Snu forma og fatet slik at karamellpuddingen kan skli lett ut fra forma

Karamellpudding med masse saus til

Karamellpudding, krem og karamellsaus

En smak av sommer!

Dette er smaken av sommer! I denne drikken har jeg brukt hvit rips, som er en noe søtere variant enn den røde ripsen. Drikken passer perfekt en varm sommerdag, men er også et svært godt alkoholfritt alternativ som bl.a aperitif og velkomstdrink. Ripsdrikken har en lekker farge, og servert med isbiter og farris er det en forfriskende smaksbombe en varm sommerdag.

Vanligvis når man safter rød rips brukes blandingsforholda 1 kg rips til 350 gr sukker. I denne varianten her bruker jeg 250 gr sukker pr kg hvit rips. Dersom du synes safta ikke blir søt nok så kan den kokes opp på nytt med mer sukker i en kjele.
Har du kun rød rips, følg heller denne oppskrifta!

Hvit ripsdrikk

1,3 kg hvit rips
320 gr sukker

Fyll vann i den nederste delen av saftkjelen. Legg rips og sukker lagvis i den tilhørende rista i kjelen. La det hele stå og putre slik at bæra får safta seg skikkelig i en times tid. Tapp den første safta som kommer ut, og hell tilbake over bærene. La det hele deretter stå og godgjøre seg en liten stund til. Tapp deretter safta over på reine varme flasker.

Safta holder seg ikke i all evighet, så dersom du ikke skal bruke den i nærmeste framtid, lønner det seg å fryse den ned.

Serveres i glass med isbiter og en god dæsj med farris.

Bringebæris

Sommerstid er det obligatorisk å spise minst 3 kg is i uka. Lager du isen selv blir den som oftest sunnere, og du kan blande dine egne favorittsmaker.

Enkel bringebæris

200 gr frosne bringebær

1 ss sukker

0,25 dl eplesaft

Bland alle ingrediensene i en food processor. Bland godt. Smak til med eventuelt mer sukker. Ha bærblandinga over i isformer. Trykk godt slik at du slipper å få luftlommer i isen. Hvor lenge isen bør ligge i fryseren kommer an på temperaturen. 

Kremet bringebæris

200 gr frosne bringebær

1 ss sukker

2 ts vaniljesukker

3 ss Mager vaniljekesam

Bland alle ingrediensene i en food processor. Bland godt. Smak til med eventuelt mer sukker. Ha bærblandinga over i isformer. Trykk godt slik at du slipper å få luftlommer i isen. Hvor lenge isen bør ligge i fryseren kommer an på temperaturen. 

Enkel bringebæris til venstre (min favoritt), kremet bringebæris til høyre

Siste ladning med syltetøy

Det siste som blir ferdig av frukt og bær i hagen er plommer. Jeg har et lite plommetre av typen Opal som ble kjøpt inn for snart 3 år siden. Det bærer overraskende mye til å være så lite, og plommene er søte og deilige!
Plommer kan brukes til så mangt. Kompott, i lake til dessert og selvsagt syltetøy. I denne varianten har jeg brukt forskjellige krydder slik som kanel, stjerneanis og vanilje for å sette smak. Det er tre krydder som går utrolig godt sammen med den søte plommesmaken. Dette er en litt uvanlig smak på plommesyltetøy (som også er svært godt uten krydder), og syltetøyet er en meget bra gave!
Et tips, du kan bruke de samme krydderne dersom du skal lage kompott. Det blir garantert en suksess!

Plommesyltetøy

1,5 kg plommer
1 dl vann
1/2 vaniljestang delt i to (alt. 1 ts vaniljesukker)
1 bit kanelstang (alt. 1 ts malt kanel)
1 stjerneanis
1,5 dl syltesukker
2 dl sukker
(0,5 sitron/lime, skvises over plommene for å bevare fargen)

Del plommene i to, og fjern steinene. Del frukten i mindre biter, og ha de opp i en kjele sammen med vann og krydder. La det hele koke til plommene er møre, noe som tar omlag 10 minutter. Smak til syltetøyet med sukker, og la det koke noen minutter til.
Ha det ferdige syltetøyet opp i rene, varme glass. Plommesyltetøyet holder seg i noen måneder i kjøleskapet, men bør fryses dersom det går litt tid før det skal spises.

Rørt jordbærsyltetøy

Ja, jeg er mer enn gjennomsnittsinteressert i syltetøy. Av alle slag, jeg elsker det! Denne gangen er det jordbær som skal til pers. Det kan selvsagt kokes, men er rågodt i rørt versjon. Det enkleste er å bruke en stavmikser av noe slag når du mikser det hele sammen. Du kan også bare knuse det med en sleiv eller lignende. I denne oppskrifta har jeg brukt ferske jordbær, men frosne kan også benyttes uten problemer!

Rørt jordbærsyltetøy

1,5 kurv jordbær
ca. 1,5 ss sukker

Knus bæra med en stavmikser og smak til med sukker. Det kan godt være du liker mer sødme enn det jeg gjør. Hvor lenge man kjører bæra i stavmikseren kommer an på hva slags konsistens  du ønsker å ha på syltetøyet. Jordbærsyltetøyet holder seg i kjøleskap en ukes tid. Resten bør oppbevares i fryseren. 

Hjemmelaget ripssaft

Vi vil vel alle bevare smaken og følelsen av sommer. Hjemmelaget saft uten tvil en av de bedre metodene for å få til dette. Syltetøy er ikke helt ueffent det også.
Hjemmelaga saft er i tillegg et utmerket alternativ til brus og jucie når du skal servere noe alkoholfritt. Bland safta med farris istedenfor vann, og du får en deilig boblende fruktdrikk.

Det finnes flere måter å lage saft på. Jeg velger å gjøre dette på enklest mulig måte. Bær og sukker blandes lagvis i en saftkjele, og tappes rett på flasker. Vòila, du har saft lett som en plett... eh - eller noe sånt.

Masse deilig rips som venter på å bli til saft

Jeg har brukt disse måla for å beregne hvor mye sukker som skal brukes pr kg bær. Da blir safta søt og god.

1 kg rips - 350 gr sukker
1 kg bringebær - 300 gr sukker
1kg solbær - 300 gr sukker

Rød ripssaft

3 kg rips
2,2 kg bringebær
1,6 kg sukker

Hell vann i den nederste kjelen av saftkokeren. Sett deretter over kjelen med slangen. Legg rips og sukker lagvis i rista. Det er ikke nødvendig å rense bæra før safting. La bæra dampes på lav varme i 1 -1,5 time slik at bæra får safta seg skikkelig*. Når det begynner  å komme saft ut i slangen tapper du dette over i en stor bolle. Hell det deretter tilbake i kjelen igjen. Når det kommer saft ut i slangen igjen begynner du å tappe saft over i varme flasker.

*Har du dårlig tid kan du hoppe over dette, og begynne å tappe saft så fort det kommer noe. Eller bare korte ned tida på dampinga. Det meste er lov, og fungerer fint når du safter med saftkjele.

Steriliser flasker i kokende vann, evt i stekeovnen på 100 grader. Når safta tappes må flaskene fremdeles være varme.

Dersom du er uheldig og har hatt i for lite sukker, kok opp safta i en kjele og tilsett mer sukker til du har oppnådd den rette søtsmaken.

Du kan kjøpe nye flasker, eller bruke f.eks gamle spritflasker til å ha safta opp i.

Safta tappes rett opp i reine varme flasker

saftkjele

Bær og sukker legges i lagvis

Stikkelsbærdrikk

en oppskrift til glede for nye lesere!

Stikkelsbær fungerer utmerket som saft. Blander du farris og stikkelsbærsaft får man en sprudlende festdrikk. Et utmerket alkoholfritt alternativ istedenfor den sedvanlige brusen til middag.

Oppskrifta har jeg fra boka Godt drikke som ble utgitt av Vestfold Bygdekvinnelag i 2006.

Stikkelsbærdrikk

Kokende vann

200 gr sukker pr. liter saft

2-3 rosiner pr. flaske

2-3 mynteblader om ønskelig

Rens og skyll bæra, og legg dem i en bolle. Hell over kokende vann, og la det stå i et døgn. Sil fra safta og sett den kaldt. Hell kokende vann over bæra igjen, og  la det stå i et døgn til. Sil så fra saft igjen.

Bland all saft, tilsett sukker og la det koke i 5 minutter. Rør i kjelen av og til. Skum godt av, og avkjøl safta. Når den er kald fylles drikken over på rene flasker. Tilsett rosiner og eventuelt mynteblader. Safta er drikkeklar etter 3-4 måneder.

Jeg brukte 1,7 kg stikkelsbær som ble dekket av  omlag 1,7 liter vann. Tilsammen kokte jeg da opp 3,4 liter saft sammen med 700 gram sukker.

Jeg har laget stikkelsbærsaft flere ganger. Ettersom jeg er veldig glad i mynte, blanda jeg i fjor inn flere mynteblader og rosiner enn det som sto i oppskrifta. Dette førte til at korken på 2 av flaskene spratt av. I tillegg til at de gjæra. Anbefaler derfor å bruke det antallet rosiner som er nevnt i oppskrifta.