Ripsgelé!

Klassikeren av alle klassiske syltetøy er ripsgelé. Et småsurt bær som forvandles til et søtt, mykt syltetøy med en lekker farge. En nystekt croissant med ripsgelé gjør at man husker hvorfor livet egentlig er en fest!

Jeg liker å gjøre ting så enkelt som mulig, og dampkoker bæra i en saftkjele. Alternativt kan du koke rips sammen med vann i en kjele (i ca 30 minutter). Sil så safta fra bæra gjennom et klede (eller kjøp et fiffig stativ m/klede på). Jeg pleier da å beregne 3 dl vann pr kilo rips. Sukker pr liter saft er det samme uansett måte du safter på, ca. 700 - 800 gr sukker pr liter saft. Her må du som alltid smake deg til. 
Det som er viktig er å bruke rips som ikke er for modne, altså plukk tidlig i sesongen. Da inneholder ripsen mest pektin, som er stoffet som gjør at du får geléen til å stivne. 

Ripsgelé

2,8 kg rips
500 gr syltesukker
200 gr hvitt sukker

Dampkok rips i en saftkjele. Fremgangsmåten er den samme som du bruker når du lager ripssaft. Med et unntak, du skal ikke bruke sukker under dampinga.  Hell den ferdige safta over i en kjele, og ha i sukker. Rør til sukkeret er helt oppløst. Smak til med eventuelt mer sukker. Jeg begynner alltid med minimum av det jeg tror trengs. Safta kokes deretter i 10-15 minutter uten omrøring. Test så med en skje om geleen er ferdig. La litt gele renne på baksida av en spiseskje, når "dråpen" bak på skjea stivner er gelén ferdig.Du kan gjøre det samme på en kald tallerken (er nesten lettere). Ha den varme geléen over på varme reine glass.

Eple- og rognebærgelé

De av dere som er heldige nok til å ha et epletre eller flere, er forhåpentligvis i gang med safting, sylting og kakebaking. Her kommer en morsom variant av det vanlige eplesyltetøyet. Nemlig en gelé av rognebær og epler. Rognebærene gir en fin syrlig smak sammen med de søtere eplene. Geleén er god på brødskiva, men er også et ypperlig alternativ til tyttebærene ved middagsbordet.

Rognebær brukes ikke så mye i dagens husholdninger. Noe som burde forandres. Rognebær er lett å få tak i, bare kikk litt rundt omkring, så vil du se at det er lett å få tak i noen som ikke henger for høyt. Derimot vil de aldri være særlig søte.
Rognebær er full av alskens nyttige saker, ganske likt epler faktisk. Videre inneholder bærene bra med pektin. Jeg kokte opp safta som skulle bli til gelé sammen med syltesukker (gammel vane). Syltesukker inneholder også pektin (som er gelédannende). Den gode dosa med pektin gjorde at det ikke var noen problemer med å få geléen til å bli stiv. Konklusjonen her er at du kan med fordel bruke helt vanlig raffinert sukker i denne oppskrifta.

Eple- og rognebærgelé

5 dl rognebær

12 dl syrlige epler skåret i biter

3 dl eplesaft

4 dl vann

7 dl ferdig silt saft
550 gr. sukker*

Skyll rognebær og epler godt. Fjern skader på eplene. Skjer epler i biter, og legg alt (kjernehus også), opp i en kjele sammen med rognebæra. Tilsett eplesaft og vann, og varm opp langsomt til det hele koker. Skru ned varmen når det koker, og la det trekke på svak varme til eplene er møre. Pass på at det ikke koker slik at eplene moser seg. Da blir geleen uklar.

 Sil fra safta, mål den opp og hell den over i en kjele. Gi den et nytt oppkok, og la safta koke i om lag  5 minutter. Ha i sukker, litt om gangen - og rør til alt sukker er oppløst. La geléen koke i ca. 15 minutter. Skum av underveis. Ta geléprøven*, om den feiler la geléen fortsette å koke noen minutter til, og prøv igjen.

Fyll geleen på varme og sterile glass. Skru til lokket med en gang.


* I denne oppskrifta kan du regne med 800 gr. sukker pr. liter avsilt saft.
* Geléprøven utføres ved å legge en skje med gelé på en asjett. Avkjøl den et par minutter i kjøleskapet om geleen er varm. Dra så en skje igjennom geléen. Om sporet etter skjeen ikke samler seg, er geléen ferdig.

Ettersom jeg var generøs med syltesukkeret i oppskrifta ble geléen mer enn stiv nok. Før servering kan det være en fordel å varme den opp litt, da blir den lettere å håndtere.